Nesodden og isdamrunden

Isen som gav Nesodden et eksporteventyr

Før kjøleskapet ble en selvfølge i norske hjem, kunne vinterkulden være en viktig inntektskilde. På Nesodden ble isen i tjern og oppdemte dammer skåret ut i store blokker, fraktet videre mot fjorden og gjort klar for transport til kunder som trengte å holde mat og drikke kaldt. Det som ved første øyekast kan se ut som vanlige vann og små dammer i terrenget, er også spor etter en næring som satte sitt preg på halvøya i Oslofjorden.

Isdriften fikk særlig stor betydning fra midten av 1800-tallet og fram mot første del av 1900-tallet. Det ble anlagt egne isdammer, og transporten krevde veier, renner, lagringshus og tilgang til sjøen. I 1900 skal Nesodden ha eksportert 95 000 tonn is, omtrent en femtedel av Norges samlede iseksport det året. Tallene viser hvor omfattende virksomheten var, men bak dem ligger også en lokal historie om arbeid, investeringer og landskap i endring. For å forstå den historien må vi se nærmere på dammene, menneskene som drev ishandelen, og sporene som fortsatt finnes langs Nesoddens kyst.

En tursti skapt av frivillig innsats

Bak Isdamrunden står det en stor frivillig innsats. DNT Nesodden Turlag og Nesodden Historielag har lagt ned utallige dugnadstimer for å gjøre denne historiske turen tilgjengelig og hyggelig for alle som vil oppleve den. Frivillige har ryddet stien, satt ut benker og sørget for skilting og informasjonstavler som gjør det enklere å finne fram og bli kjent med historien underveis.

Arbeidet er gjort på fritiden, med et stort engasjement for både naturen og Nesoddens lokalhistorie. Økonomisk støtte fra blant andre Sparebankstiftelsen og Nesodden kommune har bidratt til å realisere tiltakene som gjør turen til den den er i dag. Isdamrunden er den mest populære av rundturløypene på Nesodden. Det er derfor verdt å huske at en godt tilrettelagt tursti ikke kommer av seg selv. Den er resultatet av mange menneskers innsats, lokalkunnskap og vilje til å ta vare på nærmiljøet og gjøre det tilgjengelig for andre.

Når du går Isdamrunden, kan du derfor gjerne sende en tanke til alle dem som har brukt tiden sin på å gjøre turen mulig. Uten denne frivillige innsatsen ville stien neppe vært den samme.

Ankomst og parkering

Isdamrunden begynner her, ved parkeringsplassen på toppen av Spro havn. Følg veien omtrent 100 meter nedover bakken, det er dessverre dårlig skiltet men enkelt å finne. Ta den blåmerkede stien til høyre nordover, rett inn i landskapet der sporene etter Nesoddens gamle isdrift fortsatt kan oppleves. Isdamrunden er en del av kyststien, så du kan underveis ta en avstikker ned til sjøen. Stien er merket kun en retning så anbefaler ikke å gå motsatt vei, da må du bruke ut-appen.

Buksedammen – fra myr til iseksport

Vi er på Spro i årene 1870–1890. Brun og Lund har anlagt Buksedammen ved å demme opp et myrområde med gråsteinsmurer i begge ender. Slik får dammen den karakteristiske formen som minner om en bukse. Her skal vinterkulden gjøre vannet til en verdifull handelsvare. Når isen er tykk nok, kan den skjæres i blokker og fraktes videre til lagring før utskiping.

Etter hvert overtar Julius Rosen og Spro Ice Export Company dammen. Den drives nå sammen med isanlegget ved Sprodammene, som del av en større virksomhet på Spro. Men anlegget får problemer: Det oppstår lekkasje i det ene «buksebenet», og denne delen av dammen må etter hvert oppgis. Isdriften krever både investeringer og vedlikehold, og landskapet må stadig tilpasses for å sikre produksjonen. I dag står steinmurene igjen som minner om en tid da vinterisen fra Nesodden ble sendt ut i verden.

Stien langs Buksedammen ligger dekket av høstløv, og det er lett å undre seg over hvem som har gått her før oss. Kanskje fulgte arbeiderne de samme tråkkene da de skulle inspisere dammen, eller på vei til og fra arbeidet med isen. Vi vet ikke om stien er så gammel, men den følger et landskap der mennesker har satt spor etter seg gjennom generasjoner.

Vi tar en liten velfortjent pause i historierunden vår og nyter de vakre høstfargene som omkranser hele vannet. Vestover har man utsikten til Oslofjorden og det lave høstlyset stryker over sjøen og får bladverket på trærne til å gløde i gyllent gull.

Feltspatgruven – arbeidet fortsetter inne i fjellet

Vi er på Spro i 1880-årene. Nedenfor Buksedammen ligger fjellet som skjuler en annen verdifull ressurs. Her begynner arbeidet med å hente ut feltspat, et mineral som brukes i produksjonen av porselen og kunstige tenner. Med boring og sprengning åpner de gruveganger i fjellet. Inne i mørket løsner de pegmatitt, en bergart som inneholder feltspat.

I den ene gruvegangen blir det lagt skinner for små vogner som skal frakte steinen ut. Arbeidet er tungt, støvete og krevende, og opptil 15 mann skal ha arbeidet her. Feltspaten blir sendt til Gdansk og Stettin, der den brukes i porselensproduksjonen. Gruvedriften på Spro fortsetter inn på 1900-tallet, før den opphører omkring 1920. I dag er de mørke gangene og det store åpne rommet inne i fjellet rester etter denne industrien. Spro var et lite kystsamfunn der naturens ressurser ga arbeid og inntekter på flere måter.

Kyststien

Før neste dam finner du en avstikker ned mot sjøen før vi fortsetter turen videre. Kyststien Nesodden vestside går nemlig her, mellom Fjellstrand og Fagerstrand og den fører deg ned til sprogruvene.

Rogneskjærdammen – en del av det store isanlegget

Vi er på Nesodden i siste del av 1800-tallet. Ved utløpet av bekken fra Svestadtjernet ligger Rogneskjærdammen, en av dammene i det omfattende Svestad isanlegg. Gårdbruker Carl Svestad har ansvaret for anlegget, mens isagent Axel Wiborg står for handelen. Sammen med Svestadtjernet, Sevholddammene og Nydammen inngår Rogneskjærdammen i et system som skal skaffe store mengder is til kunder langt utenfor Nesodden.

Demningsmuren ligger mot nordvest og er nesten 70 meter lang og fem meter høy. Herfra går en isrenne ned til Rogneskjær, der isen blir lagret i ishus før den lastes på skip. En annen renne fører is fra området nedenfor Nydammen ned til de samme ishusene. På vinteren er dette et arbeidsomt landskap, der isblokker må skjæres ut, fraktes og lagres mens frosten holder. Isen fra Nesodden sendes blant annet til London og andre storbyer, der den brukes til å holde matvarer kalde.

I dag er landskapet forandret. Da bilveien ble bygget i 1933–34, ble den opprinnelig sammenhengende dammen delt i to. Den østre delen er nå i ferd med å gro igjen. Ishusene ved Rogneskjær ble revet på 1930-tallet, men fundamentene ligger fortsatt igjen ved fjorden. De minner om en tid da vannet her oppe, vinterkulden og arbeidet langs sjøen var ledd i en internasjonal handel.

Engsdammen – en del av det store isanlegget på Svestad

Vi er på Svestad rundt 1870–1880. Her er gårdbruker Carl Svestad og is-agent Axel Wiborg i ferd med å utvikle et anlegg som skal gjøre vinterens kulde til en lønnsom handelsvare. Engsdammen er én av flere dammer i det som kalles Svestad isanlegg, sammen med blant annet Svestadtjernet, Sevholddammene, Nydammen og Rogneskjærdammen.

Engsdammen er anlagt ved å demme opp vannet med en høy, buet gråsteinsmur. Muren er rundt 50 meter lang og hele 10 meter høy. Nederst finnes en luke som gjør at vannet kan tappes ut om sommeren. Da kan dammen renses for vegetasjon før den fylles igjen om høsten. Når vinteren kommer, skal vannflaten fryse til is som kan skjæres i blokker og sendes videre til markedene.

Når isen er klar, går arbeidet videre ned mot fjorden. Fra Engsdammen fører en isrenne til ishusene ved Klippen. Der ligger skutene og venter på å ta imot lasten. Ishuset er mellom ti og femten meter høyt, og isblokkene må stues tett for å holde seg lengst mulig. Nede ved Engsveien ligger eiendommen Saga, der det også finnes et dampsagbruk. Her produseres planker som brukes til å isolere isblokkene under lagring og transport.

Engsdammen var i drift helt fram til 1949. Da gikk den siste is-leveransen fra Nesodden, med dampskip til noen svenske øyer. I dag står den høye steinmuren fortsatt ved vannet. Den minner oss om en tid da vinterkulden ikke bare var noe man måtte holde ut, men en ressurs som ga arbeid og inntekter til mennesker langs hele kysten.

Nydammen nordre – is-arbeidernes vei

Vi er på Svestad rundt 1880. Langs den gamle bygdeveien, som ble anlagt omkring 1890, ligger Nydammen nordre. Her er vi midt i Svestad isanlegg, drevet av gårdbruker Carl Svestad og isagent Axel Wiborg. Vannet skal fryse til is som kan skjæres ut, fraktes ned til fjorden og sendes videre til kunder i storbyer som London. I nærheten mot Tjernsbråtan ligger Fryshjiel, en trekkfull stue som ble satt opp for svenske steinhoggere og isarbeidere. Kanskje fikk den navnet fordi isblokkene fra dammene ble stablet opp langs veggen.

Fra Nydammen gikk kjøreveien ned til et stort ishus ved fylkesveien. Bygningen står fremdeles, med et gulvareal på omkring 500 kvadratmeter fordelt på to etasjer. Her ble isblokker fra både Svestadtjernet og Nydammen lagret før de skulle videre. Når isdriften tok slutt, fikk huset et nytt liv som fotballbanehus og arena for revyscener. Blant dem som opptrådte der, var operasangeren Ivar F. Andresen da han bodde på Svestad. Slik har dette gamle isanlegget rommet flere kapitler i lokalhistorien – fra vinterens harde arbeid med isblokker til sang, fotball og revy.

Litt nord for dammen ligger Nygård, trolig bygget rundt 1900. Her bodde isformann Edvard Larsen og senere Herbrand Lofthus, som deltok på OL-laget i bryting i 1952. Det sies at det skal spøke i det huset. Rundt dammene og langs de gamle veiene finnes det fortsatt spor etter menneskene som levde av isen. I dag går vi her gjennom skogen, men for over hundre år siden var dette et arbeidslandskap der vann, veier, ishus og mennesker var bundet sammen av én viktig oppgave: å få vinterens is trygt fram til markedene.

Fantastisk tur gjennom skogen

Mellom isdammene går turen gjennom et variert og vakkert skogsterreng. Små og større stier slynger seg mellom vannene, over røtter og langs bekker, der enkle broer gjør det lettere å komme seg tørrskodd videre. Her veksler det mellom åpne glenner, stille vann og lune steder under trærne.

Underveis finner du flere fine steder som passer perfekt for en pause eller en natt i hengekøye. For barn er dette en tur full av små oppdagelser, med broer å krysse, røtter å balansere over og dammer å utforske langs veien.

Hele Isdamrunden kan også deles opp, slik at dere går én halvdel om gangen. Da blir turen mer overkommelig for små bein – og det er god tid til å nyte både naturen og historien som skjuler seg mellom trærne.

Sprodammen østre – da Julius Rosen kom til Nesodden

Vi er på Spro i 1860-årene. Sprodammen er den største av isdammene i området, anlagt av Brun og Lund før den senere blir overtatt av Julius Rosen. Han kom til Spro i 1854 og kjøpte eiendommen nede ved fjorden, sammen med store utmarksområder. Der så han mulighetene i de mange myrene og tjernene. Ved å demme opp vannet kunne han skape isdammer og bygge opp en lønnsom virksomhet. Med steinmurer, ishus og renner etablerte han Spro Ice Compagni, og snart gikk isen herfra med skip til England, Tyskland, Sverige, Danmark og Frankrike. En last ble også sendt til Australia, men den kom fram i smeltet tilstand.

Rosen var en fargerik skikkelse. Han hadde vært jakteskipper og reisende handelsmann, og skal ha vært en stor kar med fullt skjegg og gullringer i ørene. Ungene mente han lignet en sjørøver. Han kunne også underholde folk ved å koke skivesuppe på sjøvann. Rundt ham vokste det fram et lite samfunn av tilflyttede isarbeidere, med fyll og fest, men også hardt arbeid i vinterkulden. Spro lå langt fra Nesodden kirke, og når noen døde om vinteren, kunne kisten bæres opp til husmannsplassen Labråtan og slepes videre på kjelke langs Tjernsåbråtveien. Denne delen av veien fikk navnet «Slepa», et navn som fortsatt forteller om livet i isdriftens tid.

Nydammen søndre – vinterkulden ble ledet videre

Vi er på Spro omkring 1880. Sør for Sprodammen ligger Nydammen søndre, anlagt av Julius Rosen og Spro Ice Compagni i perioden 1880–1890. Å bygge isdammer var blitt et eget fag. Vannstanden måtte være riktig: Ble dammen for dyp, kunne vannet fryse langsommere, og da risikerte man at vinteren ikke ga den isen man trengte. Hver dam måtte derfor planlegges med tanke på både vann, frost og transport.

Nydammen ble demmet opp med en voll av stein og jord, rundt 80 meter lang og fem meter høy. Når isen var tykk nok, ble den skåret i blokker og sendt videre gjennom en isrenne mot Sprodammen. Renna var en viktig del av anlegget: Den gjorde det mulig å flytte de tunge blokkene nedover i terrenget uten å frakte hver enkelt for hånd hele veien. Derfra fortsatte reisen mot ishusene og utskipingsstedet ved fjorden. Isen fra Nesodden skulle først og fremst til England, men også til andre europeiske markeder, der bryggerier og restauranter trengte den til kjøling.

I dag ligger Nydammen søndre stille i skogen. Vollen og restene av isrenna forteller likevel om en tid da vannet her var del av en internasjonal handelsvirksomhet. Det som nå er en tur gjennom skogen, var den gang et arbeidslandskap der dammene måtte fungere sammen for at isen skulle komme fram før den smeltet.

Bråtedammen – is, industri og en skøyteløper i verdensklasse

Vi er på Spro i 1886. Bråtedammen, som opprinnelig het Stor­erudbråtedammen etter husmannsplassen Stor­erudbråten nedenfor, er blitt en del av et nytt iseventyr. Engelskmannen John Forster Allcock og Kristiania Iskompani har anlagt dammen med solide demningsmurer, tre ishus og en brygge i Søndre Spro. Herfra skal vinterens isblokker fraktes videre ut i verden. Allcock har leid dammen i 50 år mot en årlig betaling på 600 kroner.

Men Bråtedammen har også en forbindelse til en av Norges mest berømte skøyteløpere. I 1917 ble Kristiania Iskompani oppløst, og dammen overtatt av Edvin Paulsen. Han var bror av Axel Paulsen, den internasjonalt berømte skøyteløperen som satte verdensrekorder og ga navn til det berømte axelhoppet i kunstløp. Axel var også kjent for sine lange hurtigløp. I 1880 satte han verdensrekord på 5000 meter i samløp med Fridtjof Nansen.

Axel Paulsen var en av de store idrettsstjernene på slutten av 1800-tallet. Han vant internasjonale konkurranser, ble omtalt som «Champion Skater of the World» og slo nederlenderen Renke van der Zee i det berømte oppgjøret på Frognerkilen i 1885. At familien Paulsen senere fikk tilknytning til Bråtedammen, binder sammen to sider av historien: isen som handelsvare og isen som arena for idrett. Dammen ligger fortsatt her, men i dag er det først og fremst landskapet og historien som gjør den verdt et stopp på Isdamrunden.

Temsen – en liten dam med navn fra London

Vi er på Spro i siste halvdel av 1800-tallet. Rundt oss vokser isindustrien, og dammene i skogen blir en del av en virksomhet som sender vinterens is ut i verden. Blant dem ligger Temsen, en dam med et navn som peker rett mot London. Navnet er ikke tilfeldig. London var et viktig marked for norsk naturis, og isen fra Nesodden ble sendt med skip til britiske byer for å holde matvarer og drikke kalde.

Temsen ble opprinnelig anlagt av engelskmannen Somerville en gang mellom 1860 og 1890. Senere kom dammen i Julius Rosens eie og ble en del av virksomheten knyttet til Spro Ice Compagni. Dammen hadde oppmurt demning, jordvoll og gråsteinsmur – konstruksjoner som gjorde det mulig å samle vann og produsere store mengder is når vinteren var kald nok.

Det er fascinerende å tenke på at en liten dam i skogen på Nesodden fikk navn etter en av Europas store elver. Kanskje var navnet en påminnelse om hvor isen skulle ende opp. Her begynte den som vann i norsk skog, før den ble skåret ut, fraktet ned til fjorden og sendt mot storbyene. I dag ligger Temsen stille mellom trærne, men navnet forteller fortsatt om forbindelsen mellom Nesodden og den internasjonale ishandelen.

Torghagedammen – en del av isens reise fra Spro

Vi er på Spro i siste del av 1800-tallet. Rundt oss ligger et landskap som er i ferd med å bli forvandlet av isdriften. Torghagedammen er én av de kunstige dammene som ble anlagt i området mellom Spro og Svestad for å produsere naturis. Vannet ble samlet bak demninger, og når vinterkulden hadde gjort isen tykk nok, kunne arbeiderne skjære den i blokker. Isen skulle videre ned mot fjorden, der den ble lagret og lastet om bord i skip.

På denne tiden var naturis en viktig eksportvare. Isen fra Spro ble sendt til blant annet England, Tyskland, Sverige, Danmark og Frankrike. Arbeidet krevde langt mer enn å skjære is: Dammene måtte vedlikeholdes, isblokkene fraktes gjennom renner og langs veier, og lagringshusene måtte holde isen kald fram til utskiping. På det meste arbeidet flere hundre mennesker med isproduksjonen i området. Torghagedammen var en del av dette store systemet, der vinterens frost ble omgjort til en handelsvare som fant veien til storbyer langt borte

I dag ligger Torghagedammen som et roligere innslag i skogen. Det er vanskelig å forestille seg hvor travelt dette landskapet må ha vært i isdriftens storhetstid. Men dammen er et av sporene som fortsatt forteller historien om hvordan Nesodden utnyttet naturressursene sine og ble en viktig del av den internasjonale handelen med naturis.

Sprodammen Vestsiden

Sprodammen er også et fint eksempel på at du ikke trenger å gå hele Isdamrunden for å oppleve denne delen av Nesoddens historie. Flere av de gamle isdammene ligger slik til at de kan sees fra veien. Parkerer du ved Spro havn, har du Sprodammen rett foran deg. Det gjør dette til et godt stopp også for deg som ikke har anledning til å gå på skogsstiene, men likevel ønsker å se sporene etter den gamle isindustrien. Her kan du stå ved vannet og forestille deg hvordan vinterisen en gang ble skåret ut og sendt fra Nesodden til verden.

Avslutt turen ved Spro havn

Etter turen mellom de gamle isdammene kan du tusle ned til Spro havn, der landskapet åpner seg mot Oslofjorden. Her er det fint å sette seg ned en stund og la inntrykkene fra skogen og historien synke inn. På brygga ligger Primitivo Ristorante, restauranten til den lokale kokken Simen Godlien. Her serveres italienskinspirert mat med gode råvarer, i maritime omgivelser med utsikt over sjøen. Et hyggelig sted å avslutte turen med lunsj eller middag.

Har du lyst til å forlenge turen, kan du fortsette sørover langs kysten mot Fagerstrand eller gå rett syd mot Fjellstrand.. Da venter mer fjordlandskap, svaberg og små steder der du kan stoppe underveis.

Turtips

Turen er på 4,2 km, litt opp og litt ned, men ingen store stigninger.
Turen er egnet for barn og voksne men den enkleste biten å gå er på østsiden av veien. Bruk da ut-appen og gå stien som starter rett syd for parkeringen.
Det finnes mange fine plasser å henge opp køye langs vannet.

Kilder

1. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
2. Riksantikvaren
3. Stein Turtumøygard – «Steinhoggerne på Spro», Follominne 2014
4. Gunhild Skatteboe – «Iseksporten fra Nesodden 1850–1950», Sopelimen 2018
5. Lokalhistoriewiki – «Dammer på Nesodden»
6. Lokalhistoriewiki – «Isdrift»
7. Lokalhistoriewiki – «Nesodden kommune»
8. Lokalhistoriewiki – «Axel Paulsen»
9. Opplev Nesodden – «Historien om Nesodden»
10. Slektshistorisk oversikt – «Rosen (fra Nesodden)»
11. Store norske leksikon – «Isdrift – produksjon av naturis»
12. Store norske leksikon – «Axel Paulsen»
13. Nasjonalbiblioteket – «Den siste istid: om fersk makrell, kald pils og historie på is»
14. Koffert og Kamera – «Nesoddens vakre kyststier – Fagerstrand til Fjellstrand»
15. Nesodden historielag – informasjonstavler langs Isdamrunden
16. Nasjonalbiblioteket – digitaliserte aviser, bøker og tidsskrifter
17. Digitalarkivet
18. Kartverket – historiske kart