Nordlandskysten

Vakre, mektige Vadsø -Finnmark

Om du kjører rundt i Finnmark i bobil som oss så må du ikke gå glipp av vakre Vadsø. En nydelig by, Finnmarks fineste bobilplass og natur så mektig at det nesten tar pusten fra deg. Vadsø er virkelig en av mine yndlingsplasser i Finnmark.

Yngvill Dal 25. august 2022 8 min lesetid

Vakre, mektige Vadsø -Finnmark — DSC03656.jpg

Rett før du kommer inn til Vadsø må du gjøre en stopp ved vakre Nesseby Kirke som ligger så vakkert til innerst i Varangerfjorden. Nesseby ble bygget i 1858 som den andre kirken på samme plasssen. Den første var gamle Kiberg kirke som ble flyttet til Nesseby i 1746. Kirken overlevde tyskernes herjinger takket være den heltemodige presten som møtte de på trappa og ba de i guds navn om å forsvinne. Deler av inventaret er fra 1600 og 1700 tallet.

Finnmarks fineste bobilplass. Kommunen har laget en gratis plass helt nede i vannkanten og all honnør for dette. Mange blir her i flere dager og legger igjen endel penger i byen før de drar videre. Vi var intet unntak, her var det så fint og så mye å utforske at vi bestemte oss for å bli en stund.

Vadsø by

Byens park og stolthet finner du midt i byen. Det er så koselig å gå opp trappene og tilslutt bli belønnet med denne flotte utsikten over hele byen og fjellkjeden på andre siden av fjorden. Dette monument ble reist i 1977 og markerer den store betydningen den finske innvandring har hatt for Finnmark Fylkes utvikling.

Vadsø var det største handelssenteret i Finnmark på 16 og 1700-tallet og i 1833 fikk de bystatus. Fra midten av 1800 tallet ble byen bosatt av kvener (Kvener er folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge) og befolkningen økte raskt. Byen ble etterhvert delt i Indrebyen, Midtbyen og Ytrebyen og i nordmannsbyen bodde de norske. Fiske var også her som de fleste andre plasser i Nord-Norge, den viktigste næringen. Med et eget fiskemottak er dette fortsatt den viktigste næringen og gjerne kombinert med jordbruk.

Det er flere kjempekoselige spisesteder i denne byen. Alle her er så blide og har tid til å prate. Det ble flere spennende samtaler med de eldste om oppveksten under krigens år.

Jeg elsker å bade, men dette ble for kaldt selv for meg. Men man venner seg kanskje til det meste når man bor ved barentshavet på høyde med Grønland.

Kongesteinen viser oss at her var Kong Harald og Dronning Sonja på offisielt besøk 3. august 1992. Stor stas!

Øverst i Kirkegata troner "Ishavskirken". Kirken er bygget i en modernistisk monumentalstil. Her ønskes du velkommen av en forgylt St. Peter over inngangen av kirken. Kirken ble satt opp i 1958.

Fiskeskøytene i Vadsø er et imponerende syn. I alle sine vakre farger bader de seg i sollyset som treffer havet. Tenk at noe så stille og vakkert brått kan snu til frådende hav som truer med å dra mann og mus ned i dypet. Imponert over alle som har sin arbeidsplass på havet i disse små båtene.

Vadsøya kulturpark

Fra Vadsø tar jeg sykkelturen over brua til vakre Vadsøya. Her i Vadsøya kulturpark finnes mange kulturminner fra eldre og nyere tid, hekkeområder og våtmarksområde.

Kulturparken er utrolig vakker og kulturminnene her er vissnok Norges best bevarte og mest omfattende bygrunner fra middelalderen som var i tiden 1450-1500. Her finner du også et Idrettsanlegg og en travbane, spennende rester etter livet i mellomkrigstiden.

Luftskipmasta er den eneste av sitt slag på det europeiske fastlandet. Utrolig kult å se selv om luftskiphistorien endte veldig tragisk.

Du vil også finne bunkere, kanonstillinger og løpegraver fra andre verdenskrig, og ikke minst Svend Foyn verdens første moderne landbaserte hvalfangststasjon som skulle lage store konflikter mellom hvalfangere og fiskere her nord.

Fuglelskere kommer til Vadsø og Varangerfjorden fra hele verden for å observere polare eller østlige arter som er svært sjeldne Norge og Europa. Denne dammen er både et attraktivt hekkeområde og rasteplass for ulike fuglearter som har tilhold i fjæra og i sjøen rundt Vadsøya.

På perletur - kjærlighetsstien

Kjærlighetsstien - til duften av lyng og hav vandrer jeg langs Kjærlighetsstien. Nydelige rødmalte hjerter ber meg om å nyte øyeblikket ved å minne oss på det viktigste og vakreste i livet, selve kjærligheten.

Her, på denne vakre stien mellom land og hav kan jeg vandre i timesvis mens jeg kjenner lukten av tang og lyng.

Vadsø har selvfølgelig sin egen fantastiske sandstrand. Selv om vannet er litt friskt så er det ingen steder det varmer mer når solen endelig kommer frem. Ikke bare på kroppen men også i hele sjela nyter de varme solstrålene.

På sykkeltur i Vadsø

Det er fantastisk å sykle fra Vadsø og utover mot Vardø. Naturen er så mektig og du blir møtt av historien rundt hver sving. Skulle ønske jeg hadde hatt med sovepost og telt og bare kunne lagt meg til midt ute i alt dette vakre. Dette må være verdens fineste teltplass!

Vakre, rødmalte sjøhus i prektig natur er ubeskrivelig vakkert!

For oss fra Østlandet er det veldig uvant å se sauene fråtse i seg tang og tare. Å spise sauekjøtt herfra må da være like sunt som å spise fisk? Må innrømme at dette var ikke noe vi lærte om når jeg tok min utdannelse på landbruksskolen for mange år siden.

Søppel for noen, men vakkert for andre. Et lite stykke historie ligger igjen i sjøkanten. Noen har eid denne båten engang. Den som en gang så flott klinket, lå og trutnet på havet. Kanskje var den med på havfisket og sørget for fisken som ble levert til det gamle fiskemottaket i Vadsø.

Jeg har ikke godt nok kamera til å fange disse der de flakser rundt hverandre der ute. Men jeg skal ta vare på dette synet av de stolte ørnene i hjertet mitt så lenge jeg lever.

All ære til de som har klart å bevare disse utrolig fine sjøhusene.

Dette er noe av det vakreste jeg har sett. Jo lengre ut jeg beveger meg i landskapet jo mer føler jeg at jeg har kommet tilbake i tid. Tilbake til den tiden hvor hver dag var en kamp for å overleve, men hvor folk likevel med små hverdagsgleder holdt motet og livet oppe. Og tenk hvordan de gledet seg over sola og varmen og alle de vakre blomstene etter en lang mørketid hvor alt de så var mørket.

Det er utrolig interessant og se at de brukte en slags lafteteknikk når de skulle sette sammen de tjukke bordene de selv hadde skåret. Det kan ikke ha vært plass til mye saueull som isolasjon her og det må ha vært kaldt når vinterstormene stod på som verst her oppe.

Jeg sykler gjennom Ytrebyen. Byene Vadsø, Vardø og området i mellom ble ikke systematisk brent, i motsetning til resten av fylket. Vadsø har derfor idag flere områder med eldre bebyggelse.

Esbensen-gården er en typisk handelsgård fra omkring 1850 og er eid av Vadsø museum.

Tuomainengården - kvensk bygård oppført i 1851 av fisker og småbruker Johan Petter Vinikka. Familien Tuomainen bodde her fra 1918. Huset er et varangerhus med bolig og uthus sammenbygd og ombygd 1920 og 1950-tallet. Museum fra 1982 og fredet fra 1990.

Kumpulagården ble oppført som bolig rundt 1850 av kjøpmann Daniel Sundelin Parstue i Nordnorsk Senempirestil opprinnelig varangerhus med bolig og uthus sammenbygd. Fra 1935 ble huset eid av fisker og småbruker Mathis Kumpula. Huset ble fredet i 1990.

«Hitler- tenner» Disse ble reist opp av Tyskerne under krigen for å stoppe/forsinke russiske tanks under kapitulasjonen/ tilbaketrekningen under krigen. (Tusen takk til dere lokale som kunne fortelle oss historien om disse).

Et utrolig gammelt hus og sjøbod eller hus til dyra, jeg ikke kjenner historien til.

Tror aldri jeg har sett så mange måker samlet som her under denne sjøboden. Et fantastisk syn!

Russebakeriet ble oppført i 1854 av tollbetjent Isak Tiberg Parstue i nordfinsk senempirestil. Det var krambod, bolig, bårstue og bakeri. Bakeri ble særlig benyttet av russiske sjøfolk. Bygget er blåmerket av fortidsminneforeningen.

Bietilægårdens gamle fabrikkai flotte kaianlegg er nydelig restaurert. Kaianlegget tilhører Bietilæanlegget.

Bietilægården er en gård med tradisjoner fra kystkultur og jordbruk. Gården ble bygget av kvenske innvandrere og består av bolighus, tre fjøs, kaianlegg med nothjell og slipp for båtopptrekk.

Bietilægården ble fredet i 1990 og i 1998 startet et omfattende restaureringsarbeid av anlegget med midler fra riksantikvaren. Idag forvaltes gården av Vadsø museum - Ruja Kvenmuseum.

Takk Vadsø for tidenes mest fantastiske ferieminner! Vi kommer tilbake!